I går fikk bloggen omtale i Journalisten.no, og nå har også ITavisen plukket opp historien om mine Twingly-erfaringer. "Pyglossia bygde seg opp ved å spamme Dagbladets Twingly-tjeneste. Og skryte av det etterpå", skriver de.

Nå ja, poenget med "skrytet" mitt var jo å vise at Twingly ikke bygger opp en blogg. Man får trafikk, men man får ikke lesere. Men artig nok har jeg jo sett en kraftig økning i returnerende besøk etter at andre har skrevet om Twingly-innlegget mitt. Skrytet var tilsynelatende bra timet i forhold til agurksesongen - det neste blir vel omtale i selveste Dagbladet og CNN.

Men tilbake til ITavisen. De driver tjenesten Kudos som de fleste bloggere sikkert kjenner til. Her legges det også inn mye spam og ITavisen karakteriserer det som håpløst å stoppe dette. Ikke automatisk spam, som er lett å blokkere, men det er verre å stoppe alle de der ute som tar seg tid til å registrere seg mange ganger og sitte foran skjermen hjemme å stemme på egne saker.

Kanskje dette kan kalles Kudos-horeri, slik ITavisen nå gjør. Men jeg synes Kudos-horeriet i så fall er ganske forskjellig fra Twingly-horeriet. På Kudos bare legger man inn egne saker og stemmer på seg selv, mens med Twingly er det mange som rett og slett skriver for Twingly. Istedet for å finne på ting å skrive om selv, saumfarer de Dagbladet.no etter gunstige saker å skrive om, finner på en snasen overskrift og venter på at trafikken skal velte inn. Blogg-horeri på et høyere nivå, kan man si.

Stem på Bloggrevyen!

Jeg så i dag at det er en artikkel på Journalisten.no om innlegget jeg skrev om mine erfaringer med blogging og Dagbladets Twingly-funksjon. Det var jo hyggelig med litt oppmerksomhet og det er jo interessant at ikke bare bloggere skriver om "Twingly-effekten".

Dagbladet sier i artikkelen at de ikke har foretatt en utrenskning av "twingly-horer" men at de har utestengt rene reklamesider samt de som flere ganger skriver ting som ikke er av relevans for artikkelen det lenkes til. Det er mulig at det siste var det som skjedde da min blogg ble utestengt fra Dagbladet. Jeg kan ikke utelukke at jeg lenket litt for mye, men i de aller fleste tilfellene var det jeg skrev relevant. Så litt bittert er det selvsagt at alle lenkene til Pyglossia er fjernet fra alle Dagbladet-artiklene jeg noensinne har pinget, når jeg "brøt reglene" i kun noen få. Men som jeg skrev i forrige innlegg så er jeg bare glad til. Det ble for mye Twingly-pinging.

Eirik Newth la igjen et interessant spørsmål i artikkelens kommentarfelt:

...har innføringen av Twingly endret vanene til etablerte bloggere, eller begås "twingly-horeri" først og fremst av nye aktører som ønsker å nyte godt av trafikken det driver?

Noen der ute som har meninger eller erfaringer rundt dette?

På meg virker det som om Twingly har endret vanene til mange etablerte bloggere også. Til hvor stor grad er ikke lett å si. Gå uansett til Bloggrevyen og ta en titt på "Mest blogget om nyhetene" på høyre side på forsiden. I skrivende stund er det kun Dagbladet-artikler der. Det er vel neppe bare fordi Dagbladet skriver så mye mer interessante artikler enn alle andre?

Stem på Bloggrevyen

Hei, jeg heter Per og er Twingly-hore. Eller rettere sagt: Jeg var en Twingly-hore. Nå er jeg blitt bannet og kan ikke hore mer. Det er jeg faktisk ganske så fornøyd med.

For de som ikke vet hva Twingly er, så er det kort sagt en tjeneste som kobler sammen nettmedier og blogger. Skriv et innlegg, lenk til en artikkel i en nettavis, ping Twingly og du får en lenke tilbake fra nettavisen. I Norge er det foreløpig bare brukt av Dagbladet.no. I utgangspunktet en ganske så genial idé. Kanskje spesielt for Dagbladet som i det lange løp får tusenvis av innlenker.

Twingly-horing kaller jeg det når man pinger Twingly i hytt og gevær kun med det mål for øye å få treff på bloggen sin og forhåpentligvis noen klikk på annonsene sine. Det er på en måte som å dra på fisketur. Man slenger ut et agn (gjerne i form av en provokativ overskrift) og håper på napp. Ganske så avhengighetsskapende, faktisk. Jeg gjorde dette mye.

Hvorfor ble jeg bannet? Jeg vet ikke helt sikkert, jeg vet bare at det må ha skjedd i forrige uke en gang. Alle lenker til bloggen min fra alle artiklene jeg har skrevet om er nå borte fra Dagbladet. Det virker dog som om jeg kun er blitt bannet fra Dagbladet, og ikke fra selve Twingly. Jeg tittet f.eks. på en artikkel som jeg lenket til og så at det var 5 blogger som skrev om den. Men da jeg søkte på Twingly fant jeg 12 blogger om artikkelen inkludert min egen. Så er altså 7 av disse blitt bannet fra Dagbladet? Det er i grunn ikke så overraskende. Jeg var langt i fra den verste Twingly-horen. Ja, jeg slang inn flere lenker til Dagbladet enn nødvendig, men det jeg skrev var ikke bare spam, jeg synes jeg stort sett har levert forholdsvis substansielle innlegg. Andre bloggere har vært mye mer skamløse en meg, men mange av de verste er også bannet nå. Det ser altså ut til at Dagbladet foretok en liten opprydning.

Hvorfor er jeg fornøyd med å bli bannet? Fordi jeg nå er fri fra Twinglys tyranni. Sykt kanskje, men slik er det. Vel, da jeg startet denne bloggen visste jeg ikke om Twingly. Jeg begynte ikke å blogge for trafikkens eller pengenes skyld. Jeg har en fast jobb og tjener nok. Jeg satte riktignok inn Adsense-annonser fra begynnelsen av fordi jeg hadde en Adsense-konto fra før. Da jeg straks etter bloggoppstart oppdaget Twingly, og pinget et par saker, ble jeg hekta. Trafikktallene mangedoblet seg, og folk klikket faktisk på Adsensen min. Ikke lenge etter ble jeg grådig og slang opp bannerannonser fra Tradedoubler. Disse har jeg riktignok tjent lite på ettersom de ikke betaler per klikk, men per salg (bortsett fra Optimalprint i april og mai (som forresten akkurat nå gir deg 100 gratis visittkort, ja jeg prøver meg). Ikke veldig sannsynlig at noen klikker seg inn hit og tenker at nå skal vi jaggu bestille en tur med danskebåten.

Så det som skjedde var at jeg tok meg selv i å tråle Dagbladet.no for artikler jeg kunne skrive litt om i stedet for å skrive om andre ting som kanskje interesserte meg mer. I en del tilfeller, som f.eks. artikler om amerikansk politikk, passet Dagbladet/Twingly og bloggingen min som hånd i handske. Men jeg har også skrevet en del ren møkk som jeg aldri ville skrevet om uten Twingly. F.eks. om Melodi Grand Prix eller mitt foreløpige lavmål: om dusjvideoen til hun som prostituerte seg for guvernøren i New York. Jeg følte meg skitten (som en luksusprostituert, kanskje?), men det var allikevel tilfredstillende å se trafikken strømme inn.

Faktisk leste jeg nesten aldri Dagbladet.no før Twingly kom (med unntak av tegneseriene Rocky og Pondus). Irriterende språk (samnorsk er så 70-talls), masse klipp-lim-oversett-jobber fra engelskspråklige medier og sensasjonalistiske overskrifter appellerer ikke så veldig mye til meg. Aftenposten, Dagsavisen, til og med VG har bedre nettaviser. Men besatt av Twingly som jeg var, ble det mye Dagbladet og det ble mye blogging om saker jeg ikke nødvendigvis var spesielt interesserte i.

Min mest aktive periode var i april og mai, før "alle" brukte Twingly. Det var ikke sjelden at jeg fikk inn godt over 1000 besøkende fra én Dagblad-artikkel på en dag. I den siste tiden før min bannlysning var flere kommet til, det var gjerne en fem-seks blogger per artikkel, og det virket som om leserne også begynte å overse twinglerne. Twingly-effekten var dalende, jeg fikk ikke inn mer enn 2-300 besøkende per artikkel og nesten ingen annonseinntekter. Jeg begynte å bli lei av blogging.

Dette er selvfølgelig helt feil fokus. Norske Plugins skrev nylig om "Twingly-dilla", om hvordan mange bloggere har misforstått dette med Twingly og trafikk, og skrev noe jeg synes er ganske lurt: "En får ikke mange lesere av å twingle, en får mange HITS!". Dette fant jeg forresten via Bloggdesigns.no som også hadde noen visdomsord: Man kommer kommer aldri langt som blogger uten tålmodighet. Twingly-misbruk er den utålmodiges vei. Man får kjapt masse "hits", men får man lesere? De fleste blogger jo fordi man ønsker å bli lest. Trafikktall er selvfølgelig artig å følge med på og det er vel givende å se at man får flere og flere lesere og kanskje til og med tjener noen kroner. Men med Twingly får man stort sett bare tilfeldige besøk, og når man skriver for Twingly så blir sjelden kvaliteten god nok til at disse kommer tilbake.

Men er Twingly bra? Jeg skrev et entusiastisk innlegg om Twingly en gang i tiden: Twingly - alle vinner? Her skrev jeg også håpefullt om hvordan diskusjonene ville bli bedre når de blir flyttet fra Dagbladets kommentarfelt og inn i bloggosfæren. Det har forsåvidt til en viss grad stemt, og det har kommet noen velformulerte kommentarer her og der. Men det var nok ganske naivt. I noen tilfeller der Dagbladet ikke har kommentarfelt under artiklene, men åpner for Twingly, så bare renner dritten inn på bloggene i steden. Dette innlegget er et godt eksempel på det. Jeg fikk inn over 3000 besøkende på en dag og tjente et par annonsekroner, men med på kjøpet fikk jeg også en god dose ren diaré som noen rabiate kjøtere av noen Dagblad-lesere sprutet utover kommentarfeltet mitt.

Men Twingly er ikke så verst når alt kommer til alt. Jeg er fremdeles fan av konseptet, og synes det er flott av Dagbladet å strekke ut en hånd til bloggerne på denne måten. Det ligger bare veldig åpent for misbruk slik det er i dag. Det kan virke som om Dagbladet er blitt mer kresne på hvilke blogger de aksepterer, så det kan hende at "ekstrem-twinglingen" minker etter hvert.

Hva gjør jeg så videre? Jeg kan jo alltids starte en ny blogg og fortsette å pinge Twingly. Twingly-horeriet var et artig eksperiment, men akkurat nå føler jeg ikke det store behovet for begynne med det på nytt. Jeg får kanskje heller prøve meg på et nytt eksperiment: Å skrive kvalitetsinnlegg. Det kan bli vanskelig, det.

Stem på Bloggrevyen

Jeg skrev i et tidligere innlegg om den svenske tjenesten Bloggvärde, der du kan finne ut hvor mye bloggen din er "verdt". Jeg testet denne igjen, og bloggen min er fremdeles verdt 2007 svenske kronor. Samme verdi som for to måneder siden, med andre ord! Har alt mitt harde arbeid siden dengang vært uten verdi? Bu-hu.

Derfor søkte jeg litt rundt på nettet etter en second opinion og fant en liknende widget som gir deg verdien på din blogg i en skikkelig valuta (grønne, glitrende amerikanske dollar) - med det treffende navnet "How Much Is Your Blog Worth?". Jeg ble jo godt fornøyd med denne nye takseringen - 4516,32 USD er ikke til å kimse av. Her er beviset (inn jør fjes, Bloggvärde):

My blog is worth $4,516.32.
How much is your blog worth?

Men! Før du tester dette selv, bør du lesere videre: for å i det hele tatt få et høyere tall enn null, må bloggen din være registrert hos Technorati. For å finne verdien på bloggen tror jeg nemlig de legger til grunn antall lenker til bloggen fra andre Technorati-brukere. Jeg meldte meg opp der for en stund siden etter å ha lest at det er et must for alle bloggere, at det har masse kule tjenester og at det gir deg flere besøkende og så videre.

Kan ikke si jeg har sett noen særlige fordeler med Technorati enda. Det har vel helt sikkert også å gjøre med at det er en engelskspråklig tjeneste og ikke mye brukt av norske nettmennesker. Uoversiktlig er det også. Konklusjonen blir at det eneste gode med Technorati er at man kan se hvor mye bloggen er verdt...

Hvis man synes det er nyttig, da. Litt artig er det vel. Bare for moro skyld, kan man si. For akkurat som Bloggvärde, som "görs med tränade apor", er også "How much is your blog worth" bare en liten morogreie noen snekret sammen for å lokke til seg lesere og ikke akkurat fakta på laurdag. Eller ville du kanskje gitt 4516 dollar og 32 cent for denne begredelige bloggen?

Hvor mye er din blogg verdt i dollar og SEK?

Stem på Bloggrevyen

PS. Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!

Jeg har hatt en stemmeboks på bloggen her en tid (se nedenfor), et amerikansk presidentvalg i miniatyr. Jeg tror det var 30 dager den var åpen og 149 stemmer ble samlet inn. Av disse stemte 111, eller ca 74% på Barrack Obama.


Nå er ikke denne avstemningen akkurat helt representativ sånn statistisk sett, men jeg føler på meg at resultatet ikke er så alt for langt fra virkeligheten. De fleste nordmenn jeg kjenner har et meget godt øye til senator Obama, og er ganske likegyldige til John McCain. Hvorfor er det slik?

Det er klart at som amerikansk Republikaner ligger McCain langt til høyre for de fleste nordmenn. Kanskje de 25 % som stemte på Mækkern her på bloggen er Frp'ere. Men til og med lederen i Fremskrittspartiet, det partiet som kanskje ligger nærmest Republikanerne, leser nå Obamas selvbiografi som "forberedelse til statsministerrollen", ifølge Dagbladet.

Så er det bare fordi McCain er Republikaner og den forhatte Bush's etterfølger og partifelle, eller er det fordi Obama har noe spesielt ved seg? Ville Hillary Clinton vært like overlegen mot McCain? I en tidligere avstemning her på bloggen slo Obama Hillary med 64 prosent av stemmene. Dette tyder på en høyst uvitenskapelig måte på at Hillary ikke ville vært like sterk versus McCain.

Har kanskje nordmenn et stort ønske om at det noe slitte forholdet mellom USA og Europa kan heles med president Obama bak rattet? Han har allerede planer om å dra på image-byggende turne i Europa i sommer. Tror de at han, og ikke McCain, vil avslutte krigen i Irak og unngå krig med Iran? Håper de kanskje inderlig på at hans helsepolitiske strategi skal løfte amerikanske småkårsfolk ut av elendigheta? Eller digger nordmenn ham fordi han er ung, annerledes og rett og slett ganske kul?

Tja, hva vet egentlig mannen i den norske gata om amerikansk politikk? Antageligvis ikke så mye som han tror han gjør. Kanskje bare det han leser i norske aviser, som ifølge noen favoriserer Obama. Litt lettere hjernevasking kan altså være en medvirkende årsak.

At Obama er pop i Norge er helt klart, men, igjen, hvorfor?

PS! Her får du 100 gratis visittkort!


Stem på Bloggrevyen

Flere innlegg om presidentvalget i USA

Blogger George Gooding skriver i en leserkommentar på Dagbladet.no om hvordan Dagbladet har hatt en partisk dekning av den amerikanske valgkampen (til Obamas fordel). Jeg tror han har rett. Dagbladet, og norsk media generelt, lener til venstre i politikken. Da er det ikke rart at de behandler de to kandidatene ulikt, uansett om det er bevisst eller ikke.

Det var spesielt én ting Gooding skrev som jeg bet meg merke i: "Norske journalister forstår seg ikke på konservative amerikanere, og har tydeligvis ingen interesse av å endre på dette." Det er helt riktig, de forstår dem ikke. Det gjorde heller ikke jeg før jeg flyttet til USA. Jeg håper dog at norsk presse vil være villige til å endre på dette og sette seg litt bedre inn i amerikansk politikk.

Så hvorfor forstår ikke norske journalister seg på konservative amerikanere? Vel, det er kanskje fordi de er vanskelige å skjønne seg på. Amerikansk politikk er et helt annet univers enn norsk politikk. Konservative amerikanere kan være svært ulike konservative nordmenn. De mange selvmotsigelsene som Republikanerne og konservative trommer frem er nok én forklaring på hvorfor norsk presse ikke forstår dem. Som at de støtter personlig frihet, men bare når det gjelder retten til å bære våpen, og ikke når det gjelder retten til å gifte seg med noen av samme kjønn.

Sett med norske øyne er det kanskje vanskelig å forstå at Republikanerne får stemmer fra halve den amerikanske befolkningen, og at folk med lav inntekt er den største republikanske velgergruppen. Hvorfor stemmer de ikke heller på Demokratene, som vil gi dem bedre og billigere tilgang til helsetjenester, noe som er ekstremt komplisert og dyrt nå? Hvorfor stemmer de på et parti som maler verden i svart og hvitt (ondskapens akse, anyone?) og sender deres sønner og døtre ut for å krige for seg på den andre siden av jordkloden? Hvorfor stemmer fattigfolk på et parti som gir skattelette til industritopper og kutter i velferdsprogrammer?

Svaret er desillusjon og kultur. Barrack Obama ble angrepet av konservative for å være elitistisk da han sa at fattige amerikanere er så desillusjonerte med politikere at de fokuserer på temaer som våpen, religion og innvandring, istedet for økonomien. Dette er sammenhengen han sa det i:

But the truth is, is that, our challenge is to get people persuaded that we can make progress when there’s not evidence of that in their daily lives. You go into some of these small towns in Pennsylvania, and like a lot of small towns in the Midwest, the jobs have been gone now for 25 years and nothing’s replaced them. And they fell through the Clinton administration, and the Bush administration, and each successive administration has said that somehow these communities are gonna regenerate and they have not. So it’s not surprising then that they get bitter, they cling to guns or religion or antipathy to people who aren’t like them or anti-immigrant sentiment or anti-trade sentiment as a way to explain their frustrations.

Faktum er at dette er en glimrende forklaring på hvorfor fattige (hvite) på landsbygda og i rustbeltet stemmer republikansk selv om man i utgangspunktet skulle tro det var mot deres egeninteresse. De har mistet troen på at myndighetene kan gjøre noe for dem. Da er det enklere å fokusere på håndgripelige saker som våpenrettigheter og religion.

"Skaffe oss jobber kan de ikke, og nå vil de ta fra oss rifla og fortelle barna våre at de stammer fra aper! Nei, vi stemmer ikke på de der liberale folka, de skjønner seg ikke på oss."

Når millionærer kaller Obama elitistisk og mannen i gata sier seg enig, er det helt klart noe som er galt. Dette har i tillegg til desillusjon å gjøre med anti-intellektualismen som preger den amerikanske middelklassen. De vil heller stemme på en likandes fyr de kan ta en øl med (en grunn til at G. W. Bush var populær i 2000) enn en fjasete akademiker som bruker store ord. Personlighet og "likability", er utrolig viktig i den amerikanske valgkampen. Det trumfer de fleste valgkampsaker.

Men, noe er i emning. Folk begynner å bli genuint lei, og ser etter reelle løsninger på problemene i økonomien og krigen i Irak. Jeg tror Obamas budskap om forandring faktisk kan penetrere de mistroiske skallene til "God, guns and guts keep America free"-folket (så dette på en bumpersticker). De vil se lyset, og de vil få et bedre liv. Kanskje!
___________________________________________________________

Laptop for 1 krone ved bestilling av bredbånd | Få betalt for å si din mening - Zapera
___________________________________________________________

Stem på Bloggrevyen

Videre lesning:

Alle mine innlegg om presidentvalget

Apropos likability: Hva er på Obamas iPod?

Terrorangrep mot USA vil hjelpe McCain

Om du driver en bedrift eller er selvstendig næringsdrivende, er det å ha et stilig visittkort en utmerket måte å markedsføre seg på.

Kanskje du driver en nettside eller blogg som du ønsker å markedsføre utenfor internett? Visittkort er enkle å spre til folket og gir deg et profesjonelt image. Nå er det også gratis!

Her får du 250 gratis visittkort som du kan designe selv (bl.a. laste opp din logo) på nett.

Klikk her for å komme i gang!